Raseprofil: Italiensk mynde

Italiensk mynde er den minste av alle myndene, og har en kropp som minner om en kjempeliten greyhound eller whippet.

Som andre mynder er italiensk mynde superenergisk når den er ute og får løpe fritt, samtidig som den er en skikkelig sofapotet når den er inne. Rasen er veldig flink med barn, og passer inn i de fleste familier og boforhold.

Les også: Alt om hold av mynder.

Italiensk mynde kort oppsummert

• Den minste mynden, blir under 5 kg stor.
• Må bruke klær når det er kaldt ute, regner eller er mye vind.
• Eksplosivt energisk ute.
• Rolig og stille innendørs.
• Elsker å krype inn mellom sofaputer og under tepper og pledd.
• Elsker kos!

Atferd og lynne hos italiensk mynde

Italiensk mynde er en super familiehund som elsker kontakt med eierne sine. Den kan være litt klengete, men det er bare fordi den har så mye kjærlighet den vil dele!

Den ser kanskje skjør ut, men den er tøff og robust av seg. De går veldig godt overens med barn, men det er viktig å være klar over at små barn kan skade denne lille hunden enkelt. Unngå derfor italiensk mynde sammen med de aller minste barna.

Som unghund kan italiensk mynde være litt ustyrlig, og kan være energisk hele tiden. Dette roer seg derimot betydelig ned når de blir voksne, og da går de til å være superenergiske når de er ute, til å være stille og rolige inne.

En voksen italiensk mynde vil gjerne foretrekke å ligge store deler av dagen sammenkrøllet under dyna i senga, på fanget til eieren sin, under pledd i sofaen eller andre varme og lune steder. De kan virke nærmest sløve når de er inne, men dette er helt normalt for rasen.

Man må være klar over at italiensk mynde har veldig tynn pels som ikke er skapt for et nordisk klima. Fra senhøsten og frem til senvåren trenger den klær! Det er heldigvis mange gode butikker som selger dekken til italienske mynder og andre mynder.

Det er også en del italienere som nekter å gå tur hvis det snør, regner eller er dårlig vær ute. Da kan det være at de rett og slett nekter å gå ut, eller bare vil gå kjemperaskt for å gjøre fra seg før de går inn igjen.

Selv om de kan stritte imot dårlig vær er de glade i mosjon og turer.

Ofte er italienske mynder skeptiske til fremmede, men ikke alltid. De er derimot alltid veldig hengivne og snille mot eiere og folk de er glade i, og synes ingenting er bedre enn å få kos av disse.

Som de fleste mynder har italiensk mynde er sterkt jaktinstinkt. Om de ser noe som man være et bytte vil de løpe av gårde, og ikke nødvendigvis høre på eieren som roper etter dem. Faktisk kan italienske mynder løpe så fort at de må lukke øregangen for å unngå lufttrykk der, og da hører de ikke noen verdens ting.

Så når en italiensk mynde stikker av i full fart og det virker som den er døv, er det faktisk fordi den har lukket ørene. Da hjelper det ikke å verken rope eller kjefte..

Det er derfor lurt å la den løpe fritt innenfor avgrensede områder som en inngjerdet hage eller hundepark.

Det er viktig å huske at selv om de er søte og små med den lille, skjøre kroppen sin, er de også hunder. De klarer fint å gå selv, og trenger ikke å bli båret rundt. De er veldig sosiale og flinke med andre hunder, og kan fint leke med hunder som er mye større enn dem selv.

Mosjon av italiensk mynde

Selv om italiensk mynde er en veldig liten hund, så trenger den en del mosjon. Daglige lufteturer på 2 x 15 minutter (morgen og kveld) pluss 30 – 45 minutter på ettermiddagen bør være et minstekrav.

Italienske mynder er veldig glad i turer, og liker seg både langs bebodde områder så vel som ute i skog og mark.

Som med alle mynder trenger den å få løpe fritt fra tid til annen. Aller helst daglig, men 2 – 3 ganger i uken fungerer greit for de fleste. Aller best er om den får leke med andre mynder, men å bare la den spurte eller leke med ball er også bra.

Italiensk mynde er ikke den rasen med de høyeste kravene til mental aktivisering, men noe må den jo ha. Om den fortsatt virker rastløs eller energisk etter en god tur eller god skikkelig spurt kan det være at den er understimulert.

Trening av italiensk mynde

Italiensk mynde regnes som middels lettlært. Den er ganske intelligent, og kan fint lære en del kommandoer. Samtidig kan de være veldig sta, eller til og med manipulative.

Akkurat som de fleste mynder lærer de gjerne hva som ikke er lov å gjøre, men istedenfor å unngå å gjøre det bruker de hjernen sin for å finne ut hvordan de kan gjøre det uten å bli oppdaget. Det er derfor vanskelig å trene dem til å la mat som står ubevoktet stå i fred.

Det må også nevnes at de tåler kjeft svært dårlig, og et bestemt kremt kan være kjekt nok for dem. Man må derfor legge selve trening til positiv forsterker med f.eks klikker og godbit, for om du bruker mye kjeft vil du få en stressa og nervøs hund.

Det er verdt å merke seg at noen sliter med å få italienske mynder helt stuereine. Noen kan finne på å tisse inne hvis de vet at det er dårlig vær ute, og noen hannhunder ser ut til å slite med å la være å markere innendørs.

Noen klarer å trene rasen til å drive agility og litt viderekommen lydighet, mens andre ikke får dette til i det hele tatt. Det er trolig en del variasjon fra hund til hund i forhold til hvor flinke de er til å trene.

Bruksområder for italiensk mynde

Italiensk mynde er i utgangspunktet kun egnet som en familiehund eller utstillingshund her i Norge, og bør sees på som dette.

Den kan gjøre det OK på hundesport som agility, men vil aldri hevde seg. De er gode på lure coursing hvor de jakter på lekebytter, og er en slags simulert jakt for mynder.

I noen land brukes italiensk mynde som jakthund hvor den driver hetsende jakt, gjerne sammen med jaktfalk. Til tross for den lille størrelsen gjør de en god jobb med småviltjakt. Denne jaktformen er ulovlig i Norge og store deler av verden.

Helsen til italiensk mynde

Italiensk mynde er jevnt over en veldig frisk rase, men har noen få rasespesifikke problemer.

På grunn av den skjøre kroppen dens er den utsatt for beinbrudd, og dette er mest vanlig på hunder som er yngre enn 18 måneder gamle, da skjelettet vokser raskere enn musklene henger med.

Italiensk mynde er utsatt for diverse tannproblemer, men dette kan i stor grad unngås ved å ha god og regelmessig tannpleie. Dette er derfor en rase hvor du bør børste tenner jevnlig.

Noen italienske mynder har epilepsi, men det tilhører sjeldenhetene, og inntreffer ofte i ung alder.

Italienske mynder kan også få patellaluksasjon og diverse øyesykdommer på lik linje med de fleste andre hunderaser i denne størrelsen.

Ellers er det viktig å være klar over at italiensk mynde har lett for å bli overvektig. Det er viktig å unngå overvekt, da dette øker belastningen på knær og ledd, og kan over tid føre til diverse sykdommer, slitasjeskader og plager. Man må derfor passe på hvor mye godbiter den får, og sørge for at den får nok mosjon.

Fôring av italiensk mynde

Italiensk mynde har veldig raskt metabolisme (nedbryting av mat), og bør derfor få mat i små måltider, og heller fordelt over 2 – 3 måltider enn ett stort måltid om dagen.

Fysikken til italiensk mynde

Italiensk mynde er som mynder flest, og har en tynn og slank kropp. Det er den minste mynden, og har en mankehøyde på mellom 32 og 38 centimeter hos både hanner og tisper.

Vekten til voksne hunder pleier å være et sted mellom 3, 5 og 5 kg. Noen veier også mer enn 5 kg, men dette skyldes stort sett overvekt, og er ikke noe man ønsker.

Pelsfargen er enten sort, grå eller isabellafarget, men kan også være i alle mønster og nyanser mellom disse. FCI har begrensninger på at man kun kan ha hvite flekker på tær og brystet, mens andre land godkjenner hvitt på andre steder.

Pelsstell hos italiensk mynde

Den korte pelsen til den italienske mynden er tilnærmet vedlikeholdsfri. Det kan være OK å gå over den med en gummikarde eller lignende ukentlig for å fjerne døde hår, og dermed begrense røyting.

Italiensk mynde sin rasehistorie og utvikling

Man skulle ikke tro det fra navnet, men man regner faktisk med at italiensk mynde stammer fra Egypt. Det er funnet små mynder som er bemerkelsesverdig like italienske mynder i faraoers graver!

Man regner med at gresk og romersk adel tok med seg rasen til områder i Middelhavet rundt år 500 før vår tidsregning, hvor den var svært ettertraktet. Det var også på denne tiden at rasen havnet i Italia og fikk navnet sitt. Man tror at rasen ble brukt som en kombinasjon av kosehund og kaninjakthund på denne tiden.

Gjennom antikken og middelalderen var italiensk mynde først og fremst forbundet med adelen, og var favoritthunden til flere kjente konger, dronninger, fyrster og andre ledere.

Spørsmål og svar om italiensk mynde