Raseprofil: Afghansk mynde

Afghanske mynde regnes som verdens vakreste hunderase av mange, og det er kanskje ikke så rart. Denne mynden har jo en helt utrolig pels, og hvis man steller riktig med pelsen dens vil det være få andre hunder som kan matche den.

Bak det vakre utseende ligger det en litt sær mynde som kan være utrolig selvstendig. Den krever mye lufting, bør få løpe fritt daglig, og må ha pelsstell ukentlig. Det kan være vanskelig å oppdra den, men en stabil og konsekvent eier kan få en utrolig fin hund med mye særpreg.

Afghanske mynder kalles typisk bare for «afghanere» i dagligtale når man snakker om rasen.

Afghansk mynde kort oppsummert

• En stor mynde med utrolig pels.
• Krever mye mosjon.
• Krever mye pelsstell.
• Kan være sta, og trenger en bestemt og erfaren eier.
• Veldig lojal mot familien sin, men skeptisk mot fremmede.
• Regnes som en ekstremt spesiell og sær hunderase.
• Kjent for å ignorere innkallelser.

Atferd og lynne hos afghansk mynde

Afghansk mynde er først og fremst en utrolig selvstendig hund. Dette kommer av måten den ble brukt i jakt på, hvor den måtte ta egne valg og beslutninger underveis i jakten uten å spørre eieren sin om hva den skulle gjøre. Dette har ført til at den fortsatt er utrolig selvstendig, så den vil fint kunne dra på oppdagelsesferd helt alene om den får sjansen.

Det krever en del arbeid å trene en afghansk mynde, for den er stort sett lite samarbeidsvillig. Det kan føles som om hunden rett og slett er hevet over enkel trening, og bare velger å ikke gjøre det. Så en afghansk mynde trenger en tydelig og konsekvent leder med erfaring som hundeeier, gjerne med erfaring fra litt krevende hunderaser.

Man må ikke misforstå vanskeligheten med å trene den med mangel på intelligens, for det er en veldig smart rase. Om du klarer å motivere den til å trene kan den bli riktig så lydig, og til og med gjøre det veldig godt med lydighetstrening, men det er langt ifra alle som klarer å trene dem, rett og slett fordi de kan være så utrolig sta.

Til tross for at afghanske mynder er veldig selvstendige er de også lojale ovenfor eieren og familien sin, og vil knytte tette bånd med medlemmene. De kan være ekrestemt reserverte mot fremmede, og kan finne på å nekte å hilse på gjester eller andre hunder. Kanskje sender de gjesten et lite blikk før de snur seg vekk, og bryr seg tilsynelatende ikke om dem.

Som andre mynder er den stort sett veldig stille og rolig når den er innendørs, og bruker mesteparten av tiden på å slappe av eller vandre rolig rundt i hjemmet. Den kan fint trives i en leilighet, og må ikke ha store plassen når den er inne selv om det er en ganske så stor hund. Når den kommer ut har den en eksplosiv energi!

Så lenge man gir den alt rasen trenger av mosjon er det en fin familiehund, og den er dessuten veldig flink med barn.

Til slutt vil jeg også nevne at afghanske mynder er som mynder flest, notoriske mattyver. Der hvor en greyhound, borzoi eller irsk ulvehund ville støvsugd kjøkkenbenken går den afghanske mynden steget lenger. Afghanske mynder har nemlig fort for å lære seg å åpne kjøleskap selv, og noen blir til og med kløppere på å åpne ulike typer innpakket mat, og en glidelås er intet hinder for denne rasen.

Trening og mosjon hos afghanske mynde

Afghansk mynde trenger en del mosjon, og bør helst få en del av dette i form av å løpe fritt. Problemet med denne rasen er at den har enkelt for å stikke av, så man må sørge for at man har kontroll over hunden når man lar den løpe fritt. Om den ser et bytte kan den pile av gårde uten å høre på én eneste kommando fra eieren sin!

Mange mynder er spurtere som blir slitne etter noen få minutter med intens spurt, men afghansk mynde er både spurter og langdistanseløper i én og samme rase. Denne rasen kan nemlig holde en jakt gående i mange timer, og senker tilsynelatende ikke tempoet stort selv om den har holdt på veldig lenge.

Ellers trenger den helt normale turer. I praksis betyr det en kort tur for å gjøre fra seg på morgen og kveld, og en litt lenger tur på ettermiddagen. Denne bør være på minst en times tid.

Om afghansk mynde ikke får nok mosjon vil den kunne utvikle destruktiv atferd i form av at den begynner å tygge og gnage på ting den ikke skal tygge eller gnage på.

Pelsstell av afghansk mynde

Det er mange som tror at man må børste afghanske mynder hver dag, men det stemmer ikke. Dette vil føre til slitt og ødelagt pels. Istedenfor skal afghanske mynder få skikkelig pelsstell i kombinasjon med et bad omtrent én gang i uken. Da bruker man gjerne en to-tre timers tid på å stelle den, så det er jo en aktivitet som tar en stund.

Som man forventer er det en rase som krever en del tid til stell

Bruksområder for afghansk mynde

Afghanske mynder brukes først og fremst til utstilling, og de kan gjøre det veldig godt på utstilling. Ellers er de utrolig raske, og kan brukes til lure coursing.

Jaktinstinktet til afghanske mynde er veldig godt, og de kunne fungert som jakthunder, men hetsjakt som rasen er laget for er forbud i Norge og store deler av resten av verden.

Noen bruker hundene til agility og lydighet, men det er langt ifra alle hunder som er villig til å bli med på dette. De fleste afghanere ser ut til å elske å drive med agility, så det er en fin måte å få aktivisert dem på, men de kommer neppe til å slå gjeterhunder som border collie i konkurranser.

Fôring av afghansk mynde

Afghansk mynde spiser overraskende lite mat i forhold til hva mange forventer, for det er en veldig tynn hund under all pelsen. Det kan være litt krevende å få i den nok mat, så mange tilfører olje i maten for å få litt ekstra kalorier, samtidig som det er bra for å gi en fin pels.

Under fôring er det også vanlig å bruke hårnett for å forhindre at pelsen blir skitten av maten.

Siden den kan være litt vanskelig å få til å spise nok er det viktig å bruke fôr av høy kvalitet slik at den får mye næring fra maten den faktisk spiser.

Helseproblemer for afghansk mynde

Afghansk mynde regnes som en nokså frisk rase som ikke har de helt store helseproblemene. Det er derimot heller ikke gjort noen ordentlige undersøkelser eller ført statistikk over helseplager, så det er litt usikkert hvor frisk eller hvor syk den egentlig er.

Det er antagelig en veldig sunn rase!

Afghansk mynde sin fysikk

Afghansk mynde er en stor og slank hund med typisk myndekropp. Mankehøyden hos en hannhund er mellom 68 og 74 cm, mens tispene er mellom 63 og 69 kg. Vekten ligger typisk et sted mellom 23 og 27 kg, men de virker altså veldig store for vekten sin.

Afghansk mynde sin historie og opphav

Afghansk mynde er en gammel hunderase som stammer fra Afghanistan om områder i det som nå er Pakistan og India. Den ble avlet frem av nomader som bruke det som en jakthund. Da skulle den kunne løpe etter byttet og ta egne beslutninger, og ikke stoppe jakten før byttet var fanget.

Jakten foregikk i krevende og ulendt fjellterreng. Som andre mynder bruker den synet når den jakter, og løper så fort at snuten er ubrukelig.

På slutten av 1800-tallet fikk verden opp øyne for afghansk mynde da den ble importert til Storbritannia, men det var ikke før i 1938 at den første afghanske mynden kom til Norge.

I dag er det Storbritannia som regnes som ansvarlig for rasen, ikke Afghanistan.

Spørsmål og svar om afghansk mynde