Rhodesian ridgeback er en stor hunderase som originalt var avlet frem for å være jakthund på løver. Den kalles derfor også for løvehund, men det er naturligvis lite løvejakt nå om dagen.
Rasen er derfor først og fremst en selskaps- eller brukshund, og denne store hunden kan brukes til mye annet enn bare jakt. Det er kjekt for å være en energisk, kraftig og intelligent hunderase som krever sitt fra eieren.
Navnet rhodesian ridgeback kommer av at den nesten har en slags kam som går langs ryggen.
Rhodesian ridgeback kort oppsummert
- En svært krevende hunderase.
- Avlet frem for å drive løvejakt.
- Svært allsidig hund.
- Passer for aktive og friluftsinteresserte folk.
- Kan være en god familiehund.
- Modnes veldig sent.
Atferd og lynne hos rhodesian ridgeback
Atferden og lynnet til en rhodesian ridgeback er stort sett veldig flott, men rasen har relativt høye krav til mosjon, mental aktivisering og eierne sine.
De fungerer veldig godt som familiehunder, og er snile og greie med både store og små barn. De knytter tette bånd til menneske de bor med, men er ofte lite interesserte i fremmede.
Noen opplever at rasen er totalt uinteressert i gjester og fremmede, og det er helt normalt for dem. De skal derimot ikke være aggressive mot fremmede, selv om de vil si ifra ved å bjeffe om det for eksempel er noen som banker på ytterdøra.
En rhodesian ridgeback trenger mye mosjon og aktivisering, og bør fortrinnsvis bo sammen med aktive eller friluftsinteresserte mennesker som kan mosjonere den skikkelig. Hvis du tenker at en halvtimes tur i rolig tempo i nabolaget høres perfekt ut, er kanskje ikke dette rasen for deg.
Om du derimot ønsker å ha en turkompis til lange skogsturer, som kan være med på overnattingsturer i naturen eller som kan bære kløv på langturer er dette en super rase.
Rhodesian ridgeback er en rase som trenger tydelige grenser. Den må ha en eier som klarer å ha kontroll over hunden, sette grenser der det trengs, men samtidig ikke såre hunden. Rasen er nemlig sensitive mot det den ser på som urettferdig behandling, så man må være forsiktig med den selv om den kan virke stor og tøff.
Det er viktig å være klar over at rhodesian ridgeback er en av de hunderasene som modnes aller tregest av alle. Det kan ta hele tre år før den slutter å oppføre seg som en unghund og blir en voksen hund. Dette kan jo være litt utfordrende, da unghunder har et helt annet energinivå enn det de voksne hundene har når de er inne.
De er kjent for å være svært krevende som unghunder, og det er anbefalt å gå på både valpekurs og unghundkurs uansett om man har erfaring med hund eller ikke fra før av.
Ellers er rhodesian ridgeback en hund som er mester i kommunikasjon. Den klarer å lage mange ulike type lyder, og kan til en viss grad «fortelle» hva den vil kommunisere.
Rhodesian ridgeback liker godt å få være med eierne sine på ting, og er en nysgjerrig rase som gjerne ønsker å utforske alt mulig. De trives godt om de får være med rundt på ting, men klarer seg også OK alene hjemme når det trengs.
Det er ingenting som er like fint for en rhodesian ridgeback som nye opplevelser, og hvis det blir for mye av det samme kjeder de seg. Du kan derfor fortrinnsvis prøve på varierte turer, istedenfor én og samme tur hver dag. Ta de med til bysentrum for en tur noen dager, ut i skogen andre, og på fjellet når du har mulighet til dette.
Rasen regnes som intelligent, men har fort for å kjede seg om det blir for like oppgaver. De er derimot veldig enkle å lære nye ting hvis man klarer å maskere treningen som noe moro eller en lek.
Man bør jobbe godt med sosialisering av rhodesian ridgeback for å være 100 % sikker på at de går overens med andre hunder. La de treffe både store og små hunder mens de ennå er valper og unghunder, og la dem gjøre seg kjent med å være med andre hunder.
Rhodesian ridgeback trenger mye mental aktivisering, og blir ofte destruktiv om den ikke aktiviseres godt nok. Om sofaputene plutselig er revet i filles er det trolig et tegn på at du må øke mengden mosjon, mental aktivisering eller begge.
Mosjon av rhodesian ridgeback
Rhodesian ridgeback er en veldig aktive rase, og trenger mye mosjon. De er utmerket egnet til å være med på joggeturer, sykkelturer eller andre ting som krever et høyt tempo.
De overlever jo også med vanlig mosjonsturer, men bør ha en solid daglig tur for å brukt all energien sin. Hundene blir veldig glade for lange turer i skog og mark.
En god tommelfingerregel er å ha som mål å gå tur i minst to timer hver dag. Dette bør som regel være nok til å dekke behovene dens.
Som nevnt ovenfor foretrekker rhodesian ridgeback å få varierte turer, så prøv å ta de med på nye steder hvor de ikke er så ofte. De vil raskt kjede seg og få lite ut av turen hvis man går samme strekka hver eneste dag.
Rhodesian ridgeback trenger også mental aktivisering ved siden av den fysiske mosjonen sin, og responderer kjempegodt på å måtte bruke nese, ører eller øyne for å løse oppgaver.
Når man eier en rhodesian ridgeback bør man være forberedt på mye tid utendørs, uansett om det er fint eller dårlig vær.
Trening av rhodesian ridgeback
Rhodesian ridgeback er en veldig intelligent hunderase, men den kan også være litt sta, og trenger en konsekvent og erfaren eier. Man må klare å motivere hunden til å trene, og dette bør gjøres utelukkende med positiv forsteker.
Rasen er svært sensitiv mot at man er streng eller kjefter, og dette bør i stor grad unngås så langt det lar seg gjøre.
Rhodesian ridgeback har lett for å kjede seg når det blir for ensformig trening, så som eier av rasen må man være kreativ, og prøve å «lure» dem til å trene ved å maskere treningen som lek og moro.
Unngå for all del å øve på «sitt» og «ligg» 50 ganger på rad, og tenk heller alternativt. Mange som trener dem foretrekker å ha mange, men korte treningsøkter på bare 5 minutters tid hver gang.
Med god tålmodighet kan den bli veldig flink og lydig, men det kan føles litt utfordrende å få den skikkelig lydig, spesielt ettersom den bruker hele tre år før den modnes skikkelig.
Om man trenger den jevnt og trutt blir det en knallfin hund som kan brukes til det meste. De vil stort sett alltid prøve å teste litt grenser, og det er derfor det er så viktig at man er konsekvent og alltid hevder grensene sine.
Bruksområder for rhodesian ridgeback
Rhodesian ridgeback kan brukes til veldig mye rart, og det er en allsidig hund. Den har aner som jakthund som jaktet løver, og jaktegenskapene er fort OK i dag, selv om det langt ifra er den beste rasen å ta med seg på jakt i norske skoger. Det er likevel noen i Sverige som bruker rhodesian ridgeback til elgjakt, så det er mulig.
De kan jakte både med vanlig los, og i flokk kan den drive hetsjakt. Hetsjakt er forbudt i Norge.
Ellers har den gode vakthundegenskaper, og kan bli en god vakthund. De fleste foretrekker derimot å prøve å trene vekk bjeffingen når det kommer noen på besøk, men det er jo opp til hver enkelt.
Noen bruker rhodesian ridgeback til kløv eller trekk, og dette fungerer fint. Mange har trent opp hundene til blodsporprøver eller som ettersøkshund.
Rhodesian ridgeback kan egne seg godt til agility og rallylydighet, men ikke ren lydighet, da lydighetskonkurranser blir for monotone for dem. De har god balanse og kan være veldig flinke til agility eller rallylydighet.
Noen bruker rhodesian ridgeback til lure coursing (en slags simulert myndejakt), men det er ikke vanlig her i Norge.
I noen land bruker de også rhodesian ridgeback som politihunder, og de kan gjøre det godt der. De er ikke brukt som politihunder i Norge per 2021.
Ellers kan rhodesian ridgeback fungere fint som en familiehund hos en aktiv familie. Den kan passe godt inn for både enslige, par og familier. Det er en helt ypperlig turkamerat til både kortere og lengre turer.
Helsen til rhodesian ridgeback
Rhodesian ridgeback er en relativt frisk og sunn rase, men det er noen få sykdommer den kan få. Det har vært tilfeller av både hofteledds- og albueleddsdysplasi (HD og AD) hos rasen, så nå sjekkes alle avlsdyr for dette før de får valper.
Det samme gjelder ulike øyesykdommer, så det anbefales at avlsdyr får en øyelysning før de pares.
Noen rhodesian ridgebacker får også ulike hudsykdommer, inkludert dermoid sinus, en sykdom hvor det kommer én eller flere klumpete utvekster på ryggen. Disse kan gå helt inn til ryggmargen, og må da opereres bort. Miljøet jobber med å prøve å fjerne denne sykdommen ved å avle den vekk. Valper screenes for sykdommen, og forhåpentligvis klarer man å bli kvitt sykdommen i løpet av nærmeste fremtid.
Fysikken til rhodesian ridgeback
Rhodesian ridgeback er en stor og kraftig hund med tydelige muskler, samtidig som den er smidig og rask. De skal være røde, men både lysrøde og mørkerøde / mahogni er tillat. Det er også tillatt med litt hvite partier, og et mørkt snuteparti og mørke ører.
En voksen rhodesian ridgebackhann skal ha en mankehøyde mellom 63 og 69 cm, mens tispene skal være mellom 61 og 66 cm ifølge rasestandarden deres. Det er derimot ganske vanlig at hundene blir litt større enn det rasestandarden tilsier.
Vekten pleier å være omtrent 30 – 35 kg hos tispene, og 35 til 40 kg hos hannhunder.
Pelsstell hos rhodesian ridgeback
Rhodesian ridgeback krever ikke mye pelsstell. Den korte pelsen kan godt børstes med en gummikarde en gang eller to i uken for å begrense hvor mye den røyter, men det er strengt tatt ikke egentlig nødvendig.
Rhodesian ridgeback sin rasehistorie og utvikling
Historien til rhodesian ridgeback stammer allerede fra 1400-tallet hvor lokale sørafrikanske stammer brukte store jakthunder for å jakte på byttedyr. Disse fungerte fint, men på 1800-tallet oppdaget europeere dem, og begynte å krysse dem med sine egne sporhunder og ulike typer mastiffer. Dette førte til den rhodesian ridgebacken vi kjenner den dag i dag.
Rhodesian ridgeback ble så brukt til blant annet løvejakt, og er en av veldig få raser som godtar å følge løvespor.
Spørsmål og svar om rhodesian ridgeback
Rhodesian ridgeback kan være en god familiehund, men trenger en aktiv familie som faktisk klarer å dekke alle behovene dens, noe de fleste familier kanskje ikke har tid eller overskudd til.
Rhodesian ridgeback går stort sett godt overens med barn.
Rhodesian ridgeback har veldig kort pels som nesten går helt av seg selv. Det er ekstremt lite pelsstell.
Det regnes som krevende å trene en rhodesian ridgeback. De er sta, lite interessert i å trene. og svært sensitive. Man må ha veldig god tålmodighet for å trene dem.
Rhodesian ridgeback egner seg ganske dårlig for de som er ute etter sin aller første hund. De har en del ganske utfordrende krav som er enklest å håndtere med litt hundeerfaring. Men alt kan gå hvis man jobber nok for det.
Rhodesian ridgeback røyter litt, men ikke all verdens.
Rhodesian ridgeback regnes ikke som allergivennlig.
Rhodesian ridgeback er en middels vanlig rase – verken sjelden eller vanlig å se.
Rhodesian ridgeback passer for veldig aktive mennesker med god hundeerfaring som vil ha en aktiv, energisk og til tider krevende hunderase. Rasen er for spesielt interesserte.
Rhodesian ridgeback egner seg godt til mange ulike typer hundesport, og kan gjøre det godt på det meste. Den fungerer til både lure couring, agility, rallylydighet, sporprøver og mer. Den er ikke veldig god på vanlig lydighetskonkurranser.
Rhodesian ridgeback fungerer godt til jakt, men her i Norge er det mange andre raser som egner seg bedre til å jakte med. Men med god nok tålmodighet kan de fint trenes opp til å brukes til elgjakt eller lignende. De er jo tross alt avlet frem for å jakte på løver.
Rhodesian ridgeback egner seg godt til utstilling.
Rhodesian ridgeback tilhører raseklubben Norsk Rhodesian Ridgeback Klubb.
Rhodesian ridgeback går ofte greit sammen med andre hunder, men det er ingen automatikk i det. Du må sosialisere hunden godt fra tidlig alder av for å sikre at den godtar å være sammen med andre hunder.
Rhodesian ridgeback er ikke regnet for å være en klengete hunderase.
Rhodesian ridgeback er en ganske leken hunderase, og takker sjeldent nei til litt lek.
Rhodesian ridgeback blir typisk 10 til 12 år gammel.
Rhodesian ridgeback koster som rasehunder flest, et sted i nærheten av 20 – 22 000 kroner for en valp.
En voksen rhodesian ridgeback får en mankehøyde på mellom 61 cm for de minste tispene til rundt 70 – 72 cm for de største hannhundene.
Rhodesian ridgeback kan veie opptil 45 kg, men det er vanlig at tispene blir i underkant av 35, mens hannene som regel bare veier rundt 40 kg.
Rhodesian ridgeback kan ha en tendens til å bjeffe mye. Det er delvis mulig å trene vekk denne atferden, men det krever innsats. Det regnes likevel ikke jevnt over som noen bjeffehund.
Rhodesian ridgeback forvaltes av Sør-Afrika. Navnet har den fra den ikke-anerkjente staten Rhodesia som var nord for Sør-Afrika, og i dag kalles for Zimbabwe. Det er likevel Sør-Afrika som forvalter rasen.
Rhodesian ridgeback trenger kun å bades etter behov.
Rhodesian ridgeback trenger mye mosjon, og man bør regne med å gå tur i minst to timers tid hver eneste dag.