Raseprofil: Pomeranian

Pomeranian er den minste av fire rasene som regnes som tysk spitz, og er en svært gammel rase. Den er svært populære både i Norge og i resten av verden, og det er kanskje ikke så rart når man ser det nydelige, revelignende ansiktet dens.

Det er få hunderaser som har like fluffy pels som det en pomeranian har, og den brukes ofte som familiehund. Den lille størrelsen gjør den veldig handy, men det er viktig å være klar over at den har bakgrunn som vakthund, og man må passe på at den ikke utvikler seg til å bli veldig bjeffete.

Ofte kalles pomeranian bare for «pomme».

Pomeranian kort oppsummert

• En av verdens minste hunderaser.
• Mye pelsstell!
• Bjeffer mye.
• Ikke spesielt glad i barn.
• Intelligent og lettlært..
• .. men bør ha en konsekvent og tydelig leder.
• En svært tøff hunderase.
• Må sosialiseres godt med andre hunder.

Atferd og lynne hos pomeranian

Pomeranian er en av verdens minste hunderaser, men oppfører seg ikke som om den var så liten. En pomeranian skal nemlig være modig, tøff, sosial og energisk, og her er det mye hund i en liten pakke.

De kan fint gå selv, og er faktisk flinke til å gå lange turer. De har ingenting i en sekk eller veske å gjøre så lenge de er friske.

Med vakthundbakgrunn kan du forvente deg en hund som ikke er redd for å si ifra. Til tross for sin lille størrelse skal de være tøffe av seg, og ikke redde for å bjeffe på hunder som er ti ganger så store som dem selv.

Den uredde atferden betyr også at de ikke har problemer med å tilpasse seg nye situasjoner eller mennesker, og vil som regel være veldig glad i å helse på andre mennesker og dyr.

Du må regne med en del bjeffing når du har en pomeranian i hus. Det er mange som lærer dem til å slutte å bjeffe på kommando, noe som er veldig fornuftig. Ellers vil de bjeffe på alt de ser i vinduet, enhver lyd de hører eller bare hvis det skjer noe uventet. Om du ikke tar tak i det kan de fort utvikle seg til å bli noen skikkelige bjeffemaskiner som bjeffer dagen lang.

Det er også verdt å merke seg at pomeranianer er intelligente, og bør få jevnlig mental aktivisering. Dette er noe mange hundeeiere glemmer litt bort, og ofte kan man se at hunden utvikler seg til å bli understimulert, og oppfører seg dårlig som et resultat av at den kjeder seg. I pommens tilfelle vil dette utarte seg ved at den bjeffer, bjeffer og bjeffer mer!

Den tykke pelsen dens gjør den skikkelig værmotstandig, og disse kan luftes selv om det er striregn ute. De er overraskende robuste i dårlig vær, så du har ingen grunn til å la være å lufte den i skikkelig drittvær.

Pomeranian er på mange måter en OK familiehund, men det er viktig å være klar over at den ikke regnes som barnevennlig. Den er rett og slett så liten at det er uforsvarlig å la små barn håndtere den, og viltre småbarn vil dessuten være altfor energiske for denne lille tassen. Den går OK overens med større barn, men du som eier må passe på at det ikke blir for viltert for hunden.

Det er lurt å sosialisere valper godt, for denne rasen har en tendens til å være litt sosialt klønete om de ikke blir godt kjent med andre hunder som valper. Så bruk god tid på å la den bli kjent med både store og små hunder i ulike aldere når den er valp og unghund, så er det mye enklere for den å forholde seg til andre hunder når den har blitt voksen.

Pomeranianer har en tendens til å være dominerende mot andre hunder, og lar seg ikke stoppe av at de fleste andre hunder er betydelig større enn dem selv.

Mosjon av pomeranian

Selv om det er en liten hunderase trenger pomeranianer en del mosjon. Regn med daglige turer på omtrent en times tid, så er det nok til at den er fornøyd. Det er også ofte mulig å få ut en del energi ved å for eksempel leke med den i hagen, da pommer flest er veldig glad i lek og moro. Dette kan erstatte deler av turen på dager hvor du har dårlig tid, men bør aldri erstatte turen helt.

Et OK turplan for en pomeranian kan være som følger:

• 15 minutter på morgen.
• 30 minutter på ettermiddagen.
• 15 minutter på kvelden.

Så rundt en times tid til sammen. Den tåler godt lengre turer enn dette også, og kan være skikkelig flink til å gå lange turer dersom man som eier ønsker det.

I tillegg til den fysiske mosjonen må den også ha en del mental aktivisering. Dette er minst like viktig som fysisk mosjon, og jeg anbefaler alle å bruke 15 til 30 minutter på dette hver dag. Da får du en betydelig roligere og mer harmonisk pomeranian.

Trening av pomeranian

Pomeranian er jo en intelligent hunderase, så treningen bør egentlig gå veldig fint. De kan derimot være litt slu, så hvis du lar den få godbiter fra middagsbordet én gang kommer den til å huske dette i laaaang tid.

Dette betyr at du må være konsekvent når du trener den. Om den ikke får lov til å bjeffe må den aldri få lov til å bjeffe. Om den skal komme når du roper på den må du sørge for at den gjør dette hver gang, og at den ikke tenker at det er rom for forhandlinger på kommandoer.

Rasen trenger egentlig en ganske konsekvent og streng leder som tar lederrollen, men det betyr ikke at man trenger å kjefte eller noe sånt. Treningen går best med positiv forsterker, men det jeg mener med streng er at du må sette tydelige grenser som du opprettholder uten å vike fra dem.

Når det er sagt er det en rase som elsker å lære nye triks og kommandoer, så det kan absolutt være veldig morsomt å trene dem.

Bruksområder for pomeranian

Pomeranians flest brukes som selskaps- og familiehunder, men de har også andre potensielle bruksområder.

Som nevnt tidligere er de kapable varslerhunder som kan si ifra hvis det kommer noen inn på territoriet dens, og det er enkelt å trene den til denne jobben. Men de fleste ønsker jo ikke det.

Det er også mulig å bruke pomeranian til hundesport som agility, lydighetskonkurranse eller rallylydighet hvis du går inn for det. De er intelligente og samarbeidsvillige, og kan gjøre det godt på hobbynivå.

Helsen til pomeranian

Jevnt over regnes pomeranian som en frisk hunderase som lever lenge, men de har likevel en del arvelige sykdommer man må følge med på. Mange av disse er sykdommer hunden fint kan leve med hvis du tilrettelegger eller behandler dem, men det er anbefalt å sette seg inn i hvordan sykdommen utarter seg slik at du eventuelt kan oppdage dem på et tidlig tidspunkt.

Som de fleste andre småhunder kan pomeranian få patellaluksasjon hvor kneskålen sklir inn og ut av ledd. Dette er noe som gradvis blir verre, og bør behandles med en operasjon så tidlig som mulig.

Noen pomeranianer får såkalt luftrørskollaps når de blir godt voksne, og utarter seg som voldsomme hosteanfall og pusteproblemer. Dette er blant annet ekstra vanlig hos overvektige hunder, så sørg for at pomeranianen din holder seg til idealvekten.

Hanner kan få kryptorkisme, en tilstand hvor én eller begge testikler ligger i buken istedenfor å legge seg i pungen.

Som andre små hunderaser er de også utsatt for å få tannstein som over tid kan utvikle seg til å bli problematisk for tennene dens. Det er derfor viktig å være ekstra påpasselig med å børste tennene til disse hundene.

Rasen kan få såkalt alopecia x hvor hunden mister pelsen sin på ulike områder rundt på kroppen, og får nakne flekker der. Her vokser det kun ut små, sorte hår istedenfor normal pels.

Ellers finnes Legg-Calvé-Perthes sykdom hos rasen, hvor hunden får ulike problemer med hoftene sine.

Det er kjent at det er en del dårlige oppdretter av rasen, og det er viktig å velge oppdretter med omhu. Sjekk at oppdretteren faktisk har tatt en god helseundersøkelse av foreldredyrene før det ble satt et kull, så har du mye mindre risiko for å oppleve sykdom hos hunden din.

Fysikken til pomeranian

Pomeranian er en av de minste hunderasene som finnes, og en voksen pomeranian blir mellom 18 og 22 centimeter høy når man måler mankehøyde. Vekten kan være alt mellom 1,3 og 3 kg, og hannene blir noe større enn tispene blir. Det er uansett en veldig lett og liten hund.

Den lille kroppen er kompakt med en tydelig krøllhale. Mesteparten av kroppen er derimot gjemt under den karakteristiske pelsen som kommer i dobbelt lag og står ut fra kroppen.

Når det kommer til pelsfargen er det vanligst med ulike typer brun, men det er faktisk slik at alle farger, nyanser og kombinasjoner er godtatt på rasestandarden. Så hvis du ønsker deg spesielle farger er det mulig å få tak i, selv om noen farger er mye sjeldnere å se enn andre.

Andre typer tysk spitz

Selv om mange tenker at pomeranian er en egen rase er den faktisk bare én av fem størrelsevarianter av rasen som heter tysk spitz. Alle disse størrelsevariantene oppfører seg ganske likt, men alle de andre er altså ganske mye større.

De andre tyske spitz-variantene er:

• Keeshond.
• Grossspitz.
• Mittelspitz.
• Kleinspitz.

Her er de i synkende fra største til minst, og pomeranian har altså plass på listen som den aller minste under kleinspitz.

Så hvis du har lyst på en pomeranian, men egentlig synes den er litt for liten, så kan det være greit å sjekke ut en av de andre rasene.

Selv om alle disse fem variantene regnes som samme rase stilles de ut mot hverandre. Både keeshond og pomeranian stiller alene mot andre av samme variant, mens de tre andre (grossspittz, mittelspitz og kleinspitz) stilles i samme kategori mot hverandre.

Det finnes også en variant som ofte kalles for tea cup pomeranian. Disse skal være under 1,9 kg og dermed mindre enn vanlig pomeranian, men det er ingen raseklubber eller hundeklubber som har godkjent disse som en egen rase.

Pelsstell hos pomeranian

Pomeranian med den lange pelsen sin krever en del pelsstell, og i korte trekk går det ut på å børste over hele hunden én eller to ganger i uken. Det er viktig å børste hele pelsen, og passe på at det ikke er anledning for at det bygger seg opp noen floker eller noe sånt verken i pelsen eller i underulla.

Rasen røyter som forventet fra størrelsen sin, men siden den har veldig lange pelshår blir det raskt mye pels rundt om i huset. Så det er bare å finne frem støvsugeren, for den kommer til å bli mye brukt. Man kan til en viss grad begrense røytingen ved å børste den jevnlig, men det blir aldri nok til at du ikke har noe røyting i det hele tatt.

Pomeranian sin rasehistorie og utvikling

Pomeranian som alle de tyske spitz-variantene kommer fra Tyskland, og denne varianten har navnet sitt fra Pommern-regionen. Når pomeranianen ble utviklet og skilt ut som en egen variant av tysk spitz veide dem mellom 9 og 13 kg i voksen størrelse, og det er først i nyere tid at den har blitt avlet frem til å bli så knøttliten som den er i dag.

Jo mindre man avlet rasen til å bli, jo mer populær så den ut til å være. I dag regnes pomeranian for å være en av verdens mest populære hunderaser, og den er jevnt over høyt oppe på lista over den mest populære hunderasen i de fleste vestlige land.

Spørsmål og svar om pomeranian