Kobbertoksikose er en sykdom som skyldes at leveren ikke klarer å kvitte seg med kobberet i kroppen til hunden. Kobber er helt livsviktig for at hunden skal leve, og finnes i både mat og drikke. Problemet med hunder som har kobbertoksikose er derimot at all ekstra kobber blir lagret i leveren i «evig tid», og etter hvert blir det så mye kobber at det er farlig for hunden.
Kobbertoksikose finnes primært hos bedlington terrier, og regnes som en veldig sjelden sykdom hos andre raser hvor den kan forekomme.
Slik fungerer kobbertoksikose i kroppen til syke hunder
Selve sykdommen kobbertoksikose er egentlig en genetisk sykdom. Hos bedlington terrier (som er den rasen hvor vi er best kjent med sykdommen) er det slik at det er noe feil med et fen som heter COOMD1. Dette genet er ansvarlig for å lage enzymer som skal kvitte seg med overskuddet av kobber. Istedenfor at dette blir fraktet fra leveren til urinen hvor det forsvinner fra kroppen, blir det heller liggende i leveren.
Dette kan gå fint i flere år, men før eller siden er det så mye kobber i leveren til hunden at det påvirket helsen dens. Ofte ser man symptomene rundt 2 til 4 års alder, og at de blir gradvis verre med alderen.
Symptomer på kobbertoksikose hos hund
De faktiske symptomene på kobbertoksikose kan være vanskelig å oppdage, rett og slett fordi de kan forveksles med veldig mye annet. Tidlige symptomer på kobbertoksikose er ting som:
- Redusert matlyst.
- Redusert allmenntilstand, gjerne at hunden er mer slapp enn vanlig.
- Økt behov for å drikke.
- Urinerer mer enn vanlig.
Disse symptomene kan jo tyde på mye rart, men om du opplever at hunden din får slike symptomer bør du ta den til dyrlegen med det samme. Da kan den få tatt gentester og leverbiopsi for å finne ut om det er kobbertoksikose eller noe annet som feiler leveren. En del hormonforstyrrelser gir også lignende symptomer, men det er heldigvis enkelt for dyrlegene å skille disse.
Dersom kobbertoksikosen har pågått lengre og hunden har større verdier av kobber i leveren kan den få mer alvorlige symptomer som:
- Oppkast.
- Buken (magen) vokser seg større.
- Hunden blir avmagret.
- Får gulskjær på øyne, hud og slimhinner.
- Hunden blir apatisk.
- Hunden får blødningstendenser.
Om det kommer til punktet hvor hunden er apatisk eller har blødningstendenser er tilstanden svært akutt, og kan føre til døden. Som med de fleste sykdommer er det viktig å ta turen til dyrlegen så raskt som mulig etter at man mistenker noe, for jo tidligere det oppdages, jo bedre er det for hunden.
Kobbertoksikose hos bedlington terrier kan diagnostiseres ved å ta en gentest for å se etter defekter i COOMD1-genet. Dette forteller om hunden er frisk, bærer eller har det defekte genet som forårsaker sykdommen. Også friske hunder kan ta gentesten for å finne ut av dette lenge før de får noen kliniske symptomer.
Slik behandles kobbertoksikose
Kobbertoksikose behandles ved å gi hunden medisiner, og bytte til spesialfôr som har lavt innhold av kobber. Det er vanligst å bruke medisiner som inneholder d-penicillamin, et stoff som virket ved at de binder kobber sammen til medisinen i leveren. Når dette har bundet seg sammen klarer enzymer i kroppen å frakte dette stoffet (nå med kobber i) ut av leveren og til urinen. Da skilles den ut av kroppen.
Hunden må få medisiner hele livet sitt, hvis ikke vil det begynne å hope seg opp med kobber i leveren igjen.
Kobbertoksikose er arvelig
Hos bedlington terrer er kobbertoksikose er en såkalt autosomal recessiv gendefekt som betyr at hunden må få arvet det defekte COOMD1-genet fra begge foreldrene sine for at den skal bli syk. Om den bare får én utgave av genet er den en bærer av det, og vil være helt frisk.
Alle bærere kan kun avles med hunder som er helt frie for genet, for hvis man avler på to bærere vil omtrent en fjerdedel av alle valpene få to utgaver av genet, og dermed også få sykdommen.
Forskere vet faktisk overraskende lite om kobbertoksikose hos andre hunderaser, men det er trolig andre gen som forårsaker sykdommen der. Men de tror at sykdommen er arvelig.
Hvor vanlig er kobbertoksikose?
Kobbertoksikose er en veldig sjelden sykdom. I noen linjer av bedlington terrier er den relativt vanlig, men hos de norske hudene regnes den som veldig sjelden. Her er det stor grad av oppdrettere som tar DNA-prøver av avlsdyr, og unngår å bruke syke dyr i oppdrettet.
Det er lov å avle på bærere av gendefekten med bedlington terrier, men ikke på hunder som er syke. Kobbertoksikose regnes som mye mer vanlig i USA enn i Europa.
Hos de andre rasene som kan få kobbertoksikose er det ennå sjeldnere, og i alle de tilfellene renes det som en veldig sjelden sykdom. Andre raser hvor det er kjent at kobbertoksikose kan opptre er:
- West highland white terrier.
- Dobermann.
- Dalmatiner.
- Labrador retriever.
- Skye terrier.
Det nøyaktige gener som forårsaker kobbertoksikose er trolig ulike hos de ulike rasene, og man vet egentlig veldig lite om sykdommen hos alle de andre rasene som kan få den. Men vi vet at den er veldig sjelden, og trolig arvelig.
Kilder og videre lesing
- Fieten, H., Leegwater, P. A., Watson, A. L., & Rothuizen, J. (2012). Canine models of copper toxicosis for understanding mammalian copper metabolism. Mammalian genome : official journal of the International Mammalian Genome Society, 23(1-2), 62–75. https://doi.org/10.1007/s00335-011-9378-7.
- The Merck / Merial Manuel for Pet Health. Side 86.