Reveskabb er en sykdom som først og fremst rammer rødrev ute i naturen, men som også kan smitte både ulv, mårdyr, katter og ikke minst hunder. Infeksjonen kommer av små midd (Sarcoptes scabiei), og hunder kan enten bli smittet ved å være i direkte kontakt med en smittet rev, eller ved å være i kontakt med et sted hvor midden ligger i miljøet.
Det er nok mest vanlig at hunder blir smittet når de virrer i områder hvor reven har vært (som hvis de tar en snus i et revehi), når de lukter på pelsdotter som har falt av rever, eller snuser på hudflak fra reven.
Slik oppdager du reveskabb på hunden din
Reveskabb fører først og fremst til at hunden begynner å klø, etterfulgt av sår og utslett. Som med andre kløende infeksjoner begynner reveskabb gjerne nokså mildt, og blir gradvis mer alvorlig jo lenger det er ut i sykdomsforløpet.
Typiske tidlige symptomer på reveskabb er at hunden klør spesielt på:
- Øreflipper.
- Halespissen.
- Utsiden av albuen.
Etter hvert vil hunden klø mer og mer, og kløen sprer seg til nye områder. Huden vil etter hvert bli rød og få utslett.
Over tid vil det dannes skorper og flass, og hunder kan få håravfall på små områder. Dersom du ennå ikke har vært til behandling kan den over tid få store områder med håravfall, og utvikle en tykk hud på områdene hvor det har blitt klødd mye.
Det er viktig å være klar over at det kan ta alt mellom 2 og 6 uker fra hunden er i kontakt med revskabbmidden til den begynner å klø.
Når skal man til dyrlege hvis man mistenker reveskabb?
Dersom man mistenker at hunden har fått reveskabb eller klør unormalt mye bør man reise til dyrlegen innen nokså kort tid. Det er ikke en hastesak som krever at du ringer dyrlegen på kveldstid, men book en time så raskt det lar seg gjøre.
Hos dyrlegen kan man stille diagnosen reveskabb ved å ta dype hudskrap. Her er målet å skrape med seg noen midd eller egg av typen Sarcoptes scabiei, som er en bekreftelse på diagnosen.
Dessverre er det ganske vanskelig å få tak i disse middene, så det kan være utfordrende å få bekreftet diagnosen. Det kan være tilfeller hvor hunden behandles mot reveskabb uten at midden er påvist.
Det er mulig å ta en blodprøve av hunden for å se etter antistoffer mot reveskabb, men dette krever at hunden har hatt symptomer og kløe i minst noen få uker.
Det er også være mange andre grunner til at hunder har kløe, men dyrlegen hjelper deg med å finne årsaken til hvorfor hunden klør.
Behandling av reveskabb
Reveskabb er nokså enkelt å behandle, og det finnes gode spot-on-preparater som enkelt påføres i nakken til hunden. Disse dreper midden, men siden reveskabb er såpass smittsomt må man behandle alle hundene i samme hjem.
Det finnes flere ulike typer preparater, og veterinæren vil vurdere hvilket som er best for hunden din. Alle preparatene krever resept, så det er ikke mulig å behandle reveskabb uten å oppsøke dyrlege.
Generelt sett er disse spot-on-behandlingene veldig gode, og svært milde for hunden. Man drypper enkelt noen dråper i nakken til hunden, så sprer preparatet seg til blodstrømmen. Når midden graver i huden får den preparatet i seg og dør.
Som regel skal behandlingen gjentas etter 1 måned slik at man er sikker på å få drept alle middene. Dette kommer av at preparatene ikke klarer å drepe egg.
I noen tilfeller kan hunden også få kortison for å dempe kløen. Dersom den har alvorlig skabb kan det også være nødvendig med antibiotika for å bekjempe bakterieinfeksjoner i sårene den har pådratt seg fra kløen.
Samtidig som hunden behandles er det anbefalt å vaske halsbånd, dekken og annet utstyr som har være i direkte kontakt med hunden.
Osb. det er viktig å være klar over at hunden ofte kan klø etter behandling, da døde midd også klør veldig. Så kløe betyr ikke at behandlingen ikke har fungert.
Slik smittes hunder av reveskabb
Reveskabb er mest vanlig på rødrev, og de fleste tilfeller av hunder som får reveskabb skjer som følge av at hunden har vært borte i et område hvor reven har oppholdt seg, har snust på pelsdotter eller hud fra rever, eller tatt seg en snartur innom et revehi.
Rever med reveskabb vil også ofte finne på å gni seg inntil trær og lignende ting for å klø seg, og dersom hunden er borte på dette treet kan den faktisk bli smittet. Midden er svært smittsom, og kan overleve i flere uker i miljøet!
Smitte direkte fra rev til hund er også mulig, men de fleste har jo god nok kontroll på hunden sin til at den ikke er i direkte kontakt med rever. Unntaket er gjerne rever som har store problemer med skabb på vintertid. Disse mangler pels, så de fryser. Da kan de fort finne på å gjemme seg under verandaer eller andre snøfrie og varme steder, og har større risiko for å komme i kontakt med hunder.
Det er også mulig at hunder blir smittet av andre hunder som har reveskabb, eller katter og andre dyr som har parasittene. Dette regnes derimot som ganske sjeldent.
Mennesker og katter kan også få en type reveskabb
I noen sjeldne tilfeller kan reveskabb smitte fra hunder til andre husdyr, og det er spesielt ildere som er utsatt. Ellers kan også katter få reveskabb.
Det er også viktig å være klar over at mennesker kan smittes med reveskabb, og vi kan få det enten direkte fra reven eller via en hund. Heldigvis kan ikke midden reprodusere seg på oss.
I praksis betyr dette at vi får en reveskabbinfeksjon som går over helt av seg selv, siden de ikke får lagt egg. Selve skabben klør skikkelig i noen dager, og kan sees som små, røde utslett på kroppen din. Det er vanligst å få disse prikkene på armer, rygg og mage, og de er kjent for å klø veldig intenst.
Om du bor sammen med en hund som har reveskabb kan det derfor være lurt å begrense kontakten i behandlingsperioden, unngå å ha den liggende på sofaen eller i senga, og vaske hender etter at man har håndtert den.
Merk at reveskabb ikke vil smitte mellom menneske og menneske, så du trenger ikke å isolere deg selv om du får det.