Om reveskabb hos katt

Reveskabb er en smittsom infeksjonssykdom som kommer av små midd som borer seg ned i huden til katter og andre dyr, noe som fører til at dyret klør. Det er sjeldent at katter får reveskabb, men det kan skje hvis katten surrer rundt i et revehi eller er i direkte kontakt med en rev.

Som navner tilsier er det en type skabb som først og fremst finnes på rev, men den kan smitte både hunder og katter, selv om det ikke er spesielt vanlig at husdyr blir smittet.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan reveskabb påvirker katter, hvordan man behandler katter med reveskabb, og prognosene for infeksjonen.

Katt som klør
En huskatt som klør på øret sitt. Foto publisert med tillatelse.

Slik er reveskabb

Reveskabb er en kløende sykdom som kommer av et bittelite edderkoppdyr som heter Sarcoptes scabiei. Dette lever i pelsen til reven, og rever med sykdommen vil miste store deler av pelsen sin under sykdomsforløpet.

Selve edderkoppdyret som forårsaker sykdommen overlever ikke lenge utenfor revens pels, så det er sjeldent at katter blir smittet med mindre de er i direkte kontakt med reven. Under helt ideelle forhold kan parasitten leve i miljøet i opptil 10 dagers tid, så det er jo alltid en viss risiko, men det er sjeldent at kattene kommer i miljøkontakt med midden.

Både rødrev og andre rever kan bli smittet og smitte katter, men det er jo svært sjeldent at katter er i direkte kontakt med fjellrev.

Det hender likevel at katter blir smittet med reveskabb. Dette kan skje ved at katten går inn i et revehi hvor reven nylig har vært, for edderkoppdyrene vil overleve et par timer i hiet til reven. Eller så kan katten bli smittet når en syk rev prøver å angripe den. Gamle hi som ikke er i aktiv bruk regnes ikke som smittekilder, for parasittene dør raskt når de faller av pelsen til reven.

Det regnes som svært sjeldent at katter blir smittet. De fleste katter er smarte nok til å holde seg langt unna revehi, og det er nokså sjeldent at rever klarer å angripe katter nok til at de får smittet dem.

Ellers kommer reveskabb ofte i bølger. De fleste år er det lite reveskabb, så plutselig et år får man svært mange syke rever. Jo flere rever med reveskabb, jo større er også sjansen for at katter smittes. Revene som får reveskabb dør som regel kort tid etter at det blir minusgrader utendørs siden de mangler pels.

Rødrev
Rødrev er den vanlige verten for reveskabb. Foto publisert med tillatelse.

Symptomer på reveskabb

Symptomer på reveskabb hos katt er typisk:

  • Intens klær på ørene.
  • Kløe på utsidene av albuene.
  • Rød hud.
  • Det oppstår skorper på huden.
  • Katten flasser og mister pels.

Jo lenger katten har reveskabb, jo mer vil den klø, og jo mer pels vil den miste. Noen katter blir raskt syke, mens andre tilsynelatende kan leve lenge med sykdommen i kroppen uten å plages stort.

Skal man ta katten til dyrlege hvis man mistenker reveskabb?

Katter trenger behandling for å bli kvitt reveskabb, så det er absolutt anbefalt å ta den med til veterinær hvis du mistenker at den kan ha denne typen skabb. Hos veterinæren tar man først en skrapeprøve av huden for å se om man kan oppdage reveskabben i mikroskopet. Dessverre er det ganske vanskelig å oppdage den ettersom midden er veldig liten, og det er jevnt over få dyr per katt, så det er ikke alltid mulig å påvise sykdommen på denne måten.

Det er heldigvis mulig å ta en blodprøve av katten. Da analyserer man denne etter antistoffer for reveskabb, og kan stille diagnose på denne måten. Ulempen med blodprøve er at den ikke fungerer før etter 2 – 3 uker etter at katten har fått de første symptomene.

Det er ikke slik at alle katter som har symptomene ovenfor nødvendigvis har reveskabb. Reveskabb på katter er veldig sjeldent, men det er mange ulike ting som fører til at katten klør intens. For eksempel kan kløe i ørene tyde på øremidd, mens kløe på resten av kroppen og flassing kan skyldes pelsmidd.

Katt som klør
En huskatt som klør på øret sitt. Foto publisert med tillatelse.

Behandling av reveskabb

Dersom katten får påvist reveskabb kan man behandle den med såkalt antiparasittiske preparater. I praksis er det kun et lite spot-on-preparat som du drypper i nakken til katten. Dette trekker seg inn i katten og finner veien til blodstrømmen, og dreper alle revemidd-parasittene.

Behandlingen regnes som god og lite plagsom for dyrene, men man må behandle alle hunder og katter som bor i hjemmet. Dette er for å unngå at revemidden skal overleve på det andre dyret og gjensmitte katten igjen, og på denne måten holde det gående.

Les også: Reveskabb hos hund.

Alle spot-on-behandling mot reveskabb for katt krever resept, så man må en tur innom dyrlegen for å skaffe seg dette. Egenbehandling er altså ikke mulig.

Sarcoptes scabei
Sarcoptes scabei, et edderkoppdyr som forårsaker reveskabb. Foto: Kalumet / CC BY-SA 3.0.

Mennesker kan smittes av reveskabb

Det er verdt å merke seg at mennesker kan smittes av reveskabb hvis vi koser på en katt som har vært smittet med dette lille edderkoppdyret. Dette regnes ikke som farlig, men kan gi små, røde utslett på huden. Disse klør, men de går over av seg selv etter kort tid, da edderkoppdyrene ikke kan overleve i huden til oss mennesker.

Så hvis du smittes av reveskabb er det ingen ting å frykte, for det kommer snart til å gå over. Det er heller ikke mulig å smitte andre mennesker med reveskabben.

Det kan derimot være fornuftig å begrense hvor mye man koser og klapper på katten hvis den har påvist reveskabb, da reveskabben kan være plagsom for oss mennesker. Om du håndterer katten bør du vaske hender etterpå.

Legg igjen en kommentar