Chidoodle er en blandingsrase hvor man krysser en chihuahua med en dverg- eller toypuddel for å få en liten designerhund. Blandingsrasen er også kjent under navnet chi-poo, noe som brukes mest om rasen på engelsk.
Det er ingen bred enighet i hvilket navn som er best, men jeg synes i alle fall at chidoodle høres mye finere ut, så derfor bruker jeg dette her på raseprofilen på Dyreliv.no.
Chidoodle kort oppsummert
- Krysning av chihuahua og dverg- eller toypuddel.
- En liten og intelligent blandingsrase.
- Kjent for å bjeffe mye.
- Men er ellers enkel å ha med å gjøre.
- Trenger daglig pelsstell.
Atferd og lynne hos chidoodle
Chidoodle er jevnt over en glad, snill og kosete hund, men som er preget av vakthundtendenser når den hører noe utenfor hjemmet.
De aller fleste chidoodler er ekstremt lekne og glad i å leke både med andre hunder så vel som med mennesker. Å ha drakamp eller kaste leker med dem vil nesten alltid være veldig populært. De bør ha et godt utvalg av hundeleker, og kan fort finne på å krangle med andre hunder om lekene sine.
En del chidoodler bjeffer veldig mye. Dette kommer fra chihuahua-delen av miksen, da chihuahua er en god vakthund som har instinkter for å bjeffe når den hører noe. Det vil være krevende å trene vekk bjeffingen, så man må være klar for å tåle en del bjeffing hvis man skaffer seg en chidoodle.
Rasen er jevnt over tilpasningsdyktig, og fungerer i både leiligheter så vel som større hus. De tåler fint å utsettes for nye rutiner og miljø, men som alle hunder bør man selvsagt drive miljøtrening med dem når de er valper og unghunder.
Til tross for at de tåler nye rutiner og miljøer godt, er de svært knyttet til eierne sine. Dette er ikke nødvendigvis en rase som bør få være alene en hel dag mens eierne er på jobb, og egner seg bedre for folk som er mer hjemme med hundene.
De fleste chidoodler går godt overens med andre hunder, men igjen er det noe man bør jobbe med fra hunden er valp for å være sikker. Jo mer den sosialiseres, jo større er sjansene for at den fint kan omgås andre hunder uten å gneldre eller være skeptisk.
Mosjon og mental aktivisering av chidoodle
Chidoodle er generelt sett glade i å gå tur, og trenger en helt normal mengde mosjon. Daglige turer på 30 – 60 minutter er helt OK, så disse passer selv for deg som ikke ønsker å gå timesvis i skog og mark hver ettermiddag.
Ettersom chidoodle er såpass leken av seg kan også lek være en form for mosjon, selv om det ikke bør være noen erstatning for faktiske turer. Med lek får de brukt hele kroppen sin, og får ofte utløp for litt mer eksplosiv bruk av energien sin enn når de bare labber rolig på en tur.
Chidoodle trenger mye mental aktivisering. Det er en veldig smart blandingsrase som har fort for å kjede seg hvis den ikke får brukt hodet sitt skikkelig, og må daglig få utløp for å bruke hjernen til å løse oppgaver. Dette er ofte minst like viktig som den fysiske mosjonen, og er noe man som eier bør lage en helt konkret plan for slik at man er sikker på at man dekker behovet dens.
Trening av chidoodle
De fleste chidoodler er enkle å trene, og lærer vanlig hverdagslydighet svært raskt. Man kan begynne å trene dem fra ung alder av, og som regel sitter treningen godt selv i den opprørske ungdomsperioden som mange hunder blir krevende under.
Rasen fungerer absolutt best med positiv forsterker, og vil være litt sensitive mot straff.
Til tross for at de er enkle å trene, er det noen som opplever chidoodle som litt sta. Så i noen tilfeller kan du måtte trenge en del tålmodighet for å få nye kommandoer til å sitte ordentlig, spesielt hvis hunden ikke egentlig har lyst til å gjøre det, men det er likevel nesten alltid mulig å trene det inn med litt innsats.
Bruksområder for chidoodle
Chidoodle er først og fremst en selskapshund, og har få bruksområder utenfor dette. Det er ikke en godkjent rase, så den kan ikke stilles ut.
Man kan godt drive med agility, lydighet eller lignende på hobbybasis, og kan gjøre det helt greit der, men den kommer neppe til å hevde seg i konkurranser.
Man kan si at chidoodle har en viss verdi som varslerhund. De kan fungere godt til å bjeffe og vekke eierne sine om det for eksempel skulle bryte seg noen inn i huset på natten.
Helsen til chidoodle
Chidoodle lever stort sett 12 – 14 år, og blir derfor ganske gamle, men har likevel noen helseproblemer man bør følge med på.
Akkurat som med chihuahua er det vanlig at de mangler én eller flere tenner. De har jevnt over stor risiko for ulike problemer med tennene, og har høy risiko for hull eller skader på tennene. Det er superviktig å pusse tennene deres ofte! Helst bør de pusses hver dag, og man er nesten 100 % garantert å få tannproblemer hvis man er slapp med tannpussen.
Ellers er rasen utsatt for patellaluksasjon, en sykdom hvor kneskålene sklir inn og ut av ledd.
Fysikken til chidoodle
Det er litt vanskelig å si noe om fysikken til en chidoodle, da den som alle blandingsraser kan variere noe helt enormt.
Størrelsen til en chidoodle vil åpenbart avhenge en del av om den lages med en toy- eller dvergpuddel, men mankehøyden pleier å ligge et sted mellom 13 cm og 35 cm. Vekten kan også variere en god del, fra bare rett over 2 kg til omtrent 9 – 10 kg.
Pelsen kommer i de fleste farger, og kan være enten helt krøllete eller en mellomting mellom puddelen sin pels og vanlig pels.
Noen chidoodler ligner veldig på chihuahuaer, mens andre nesten ser ut som pudler. Og en del ligner på en slags mellomting, noe de også er.
Pelsstell hos chidoodle
Chidoodle trenger en del pelsstell, og man bør sette av litt tid til å børste pelsen daglig. Dette bør gjøres av rutine hver eneste dag, så slipper man risiko for at pelsen skal tove seg og bli smertefull.
Selv om rasen krever daglig pelsstell er det aldri noe stress. Hunden er jo så liten at børstingen bare tar et par minutter, og etter noen få dager lærer de fleste seg å godta pelsstellet. Husk å starte pelsstell når den er valp, selv om valpepelsen ikke nødvendigvis trenger like mye stell!
Ellers er chidoodle glade i å bades, og kan godt få jevnlige bad med en god hundesjampo.
Noen chidoodler trenger å klippes fra tid til annen, avhengig av hvordan pelstypen den har. Dette er noe man må se an selv, men det er ingenting i veien for å klippe den litt kortere hvis du synes det samler seg mye skitt og sånt i pelsen på tur.
Fôring av chidoodle
Chidoodle er en svært liten hund, og disse trenger næringsrik mat. De må ha mat spesialisert for miniatyrraser, og bør få minst 3 måltider hver dag. Dette er fordi de har så raskt forbrenning at all maten og energien er vekk før neste måltid om den ikke får flere måltider om dagen.
Kvalitetsfôr kan også være med på å redusere risikoen for ulike tannsykdommer hos rasen.
Chidoodle sin rasehistorie og utvikling
Det er usikkert når de første chidoodlene ble avlet frem, men det er dokumentert at krysning mellom puddel og chihuahua skjedde senest på 1970-tallet en gang. Blandingsrasen ble først dokumentert laget i Europa, og har aldri helt nådd den populariteten som mange andre puddelmikser har fått.
Spørsmål og svar om chidoodle
Chidoodle er en snill hund som kan fungere godt som en familiehund.
De fleste chidoodler går veldig godt overens med barn, men man bør alltid sosialisere hunden med barn fra hunden er ung av for å sikre at den godtar barn.
Det er mye pelsstell med chidoodle, og den bør børstes daglig og bades relativt ofte.
Det er nokså enkelt å trene en chidoodle. Det er en smart blandingsrase som lærer seg både hverdagslydighet og kommandoer nokså enkelt.
Chidoodle kan være en god hund for førstegangs hundeeiere, men krever at eieren setter seg godt inn i hva disse hundene krever, og er forberedt på at det blir en del bjeffing uansett hvor mye man jobber for å stoppe det.
Chidoodle er ikke en røytefri rase selv om man tror det, og røyter omtrent som forventet fra størrelsen dens.
Noen allergikere reagerer ikke så sterkt på chidoodle, men det spørs helt på hvilken type pels hunden har. Noen får pelstypen sin fra chihuahua, og denne er ikke allergivennlig. Andre hunder får den fra puddelen, og får en mer allergivennlig pels.
Chidoodle er en nokså sjelden «rase», som man ikke ser til salgs så altfor ofte.
Chidoodle passer for de aller fleste som ønsker seg en slik hund, men aller best for personer som er mye hjemme, da de ikke trives så godt alene.
Chidoodle kan drive hundesport på hobbynivå hvis man ønsker det.
Chidoodle egner seg ikke til jakt.
Chidoodle er ikke anerkjent som en ekte hunderase, så den kan ikke stilles ut på noen utstillinger i regi av FCI eller NKK (som er de fleste). Den har heller ingen rasestandard den kunne vært bedømt etter.
Chidoodle har ikke noen raseklubb den tilhører.
Den gjennomsnittlige levealderen til en chipoodle er rundt 12 – 14 år, så de lever lenge, men langt ifra like lenge som en renraset chihuahua.
Chidoodle er kjent for å bjeffe veldig mye.
Chidoodle har ikke et eget opprinnelsesland, men ble trolig først avlet frem målrettet i USA.