Raseprofil: Shiba

Shiba er en japansk hund som også har blitt veldig populær her i Norge. Det er en rase av typen liten spisshund, og er en svært robust hund som tåler mye mosjon og en aktiv livsstil.

Noen bruker også navene japansk shiba eller shiba inu om rasen, men det offisielle navnet i Norge er bare shiba. Inu (犬) er bare et japansk ord som kan oversettes til «hund», så alle rasene har denne endingen i Japan.

Nedenfor ser vi nærmere på shiba. Om du liker shiba, men synes den er litt liten, kan du også ta en titt på oversikten over japanske hunderaser. Der er det nemlig flere ulike typer lignende hunder i ulike størrelser.

Shiba kort oppsummert

• En liten spisshund som veier rundt 10 kg.
• Regnes som en god selskapshund.
• Trenger ganske mye mosjon og aktivisering.
• Er en urhund.
• Vil være territoriell og dominant mot andre hunder.
• Gjør en god jobb som varslerhund.
• Trenger en konsekvent og bestemt eier som behandler den med respekt.
• Kan være svært selvstendig.

Atferd og lynne hos shiba

Shiba er en hund med ganske unik atferd, og et preget av at det er en urhund. Det betyr at den vil ha veldig tydelig signaler og språk, men den har ikke like sterk flokkmentalitet som mange andre urhunder.

Når shibaen er utendørs skal den ha veldig mye energi, og regnes som en hurtig, utholdende og modig hund. Den vil elske å løpe fritt i skog og mark.

På hjemmebane er shibaen stort sett veldig stille og rolig, og bjeffer relativt lite til å være en varslerhund. Den regnes for å ha et veldig behagelig lynne når den er inne.

Shiba regnes som en svært lojal hund mot familien sin, og kan være en god familiehund. De går helt greit sammen med barn, men er ikke noen utpreget barnevennlig rase. Det kan derfor være lurt å få barn først, og shibaen etterpå, så slipper man problemer med sjalusi. Mange shibaer tåler småbarn veldig godt, mens andre er mer skeptiske.

Mange shibaer kan oppleves som svært dominante ovenfor andre hunder, noe som er typisk for urhunder. Man skal derfor være forsiktig med å ha en shiba sammen med hunder som allerede er etablert i familien, for det kan bli en del knuffing.

Shiba er derfor en rase som bør sosialiseres fra ung alder av, både mot mennesker og hunder. Dette vil hjelpe mot at den blir i overkant reservert mot fremmede, og gjøre turer til veterinær eller det å få besøk mye greiere. Samtidig vil dette kunne være med på å redusere hvor dominant den blir ovenfor andre hunder.

Det er også viktig å være klar over «shibaskriket». Dette er et skrik hunden lager når den er opphisset eller oppspilt, og ikke noe farlig. Lyden høres litt rar ut de første gangene, men det er altså helt normalt.

Mosjon av shiba

Shiba er en rase med høyt krav til mosjon. Disse har nemlig veldig mye energi, og må få utløp for energien sin hver eneste dag. I praksis betyr det for de fleste en kort tur på morgen, en lengre tur på minst en times tid på ettermiddagen, og en siste, kortere tur på kvelden.

I tillegg til den fysiske mosjonen må shiba ha mental stimuli, for dette er en smart rase som vil kjede seg dersom den ikke får det. Vanlig hverdagslydighet fungerer OK, men det kan være greit å vurdere agility, rallylydighet eller noe hvor den virkelig får brukt både hode og kropp.

Ellers har shibaer veldig gode sanser, og kan fint få mentaltrening via lukttrening eller jaktoppgaver.

Trening av shiba

Shiba er jo kjent for å være et stabeist av en hund, og må trenes på en litt unik måte. På den eneste siden er det jo en urhund, men den kan ikke trenes som andre urhunder ved at du får den underdanig.

Istedenfor bør shibaer trenes ved moderne hundemetoder med positiv forsterker. De kan være utrolig sta, og det gjelder at du klarer å være mer sta enn hunden! Jobb med å trene kontakt, vær tydelig når du gir kommandoer eller oppgaver, og ha mye tålmodighet, så går det som regel fint.

Dette er en rase som fungerer veldig godt med klikkertrening! Shibaen er også en rase som har veldig tydelige kropssignaler, så lær deg å lese disse, så går treningen mye enklere.

Du må være veldig forsiktig med å straffe en shiba. Det sies at denne rasen vil føle seg krenket, og aldri vil glemme krenkelsen. I verste fall kan den miste troen på deg som leder, og omtrent slutte å oppføre seg bra.

Samtidig er det viktig at hunden er klar over at du er lederen. Du må behandle den bestemt og konsekvent over tid.

Du kan aldri forvente at en shiba blir underdanig, for det vil den aldri bli. Men med mye trening kan det bli en ganske lydig hund, selv om de aldri vil være 100 % lydige. For i bunn og grunn er de egenrådige og sta hunder, så prøv å ha litt humor i at den ikke alltid gjør som den får beskjed om.

Bruksområder for shiba

Shiba er en hund som kan brukes til veldig mye, men det er først og fremst en selskapshund for aktive personer. Det er en relativt smart rase som kan gjøre det greit på både agility, rallylydighet eller vanlig lydighetskonkurranser.

Rasen har en viss bruk som vakthund, men det er først og fremst en varslerhund. Det betyr at den vil bjeffe og gjøre deg oppmerksom på det hvis noen for eksempel skulle prøve å bryte seg inn i boligen din.

Det er mulig å bruke shiba til jakt. I Norge er det først og fremst bandjakt på hjort og elg. I andre land brukes den også til hetsjakt på småvilt, men dette er ikke lov i Norge. Den kan også jobbe som jakthund ved at den kan læres opp som ettersøkhund eller sporhund. Dette er en jobb som passer veldig godt for shibaen!

Helsen til shiba

Shiba regnes som en av de sunneste hunderasene, og det er ikke uvanlig at hunder blir over 15 år gamle.

Men selv om de stort sett er veldig friske er det også noen alvorlige lidelser og sykdommer som kan dukke opp blant denne rasen også. Hofteleddsdysplasi (HD) og patellaluksasjon er to typiske ting som noen shibaer kan få, selv om det regnes som veldig sjeldent innad i rasen.

Ellers kan tilbakevennende ørebetennelse være et problem for rasen, og noen hunder er overraskende mye plaget med dette.

Fysikken til shiba

Shiba er en relativt liten spisshund, og ifølge rasestandarden skal mankehøyden være 37 cm hos tisper og 40 cm hos hanner, pluss-minus 1,5 cm. De har små øyne, og veier typisk mellom 8 og 12 kg, hvor hannene er litt tyngre enn hunnene.

Pelsen til shibaen kommer i fire godkjente utgaver:

• Red. Dette er den gylne fargen som er mest vanlig.
• Sesam. En jevn blanding av hvite, røde og sorte hår.
• Rød sesam.
• Sort sesam.

I praksis kommer fargen i flere andre vargevarianter, men disse vil ikke fungere godt på utstilling siden de ikke har godkjente farger.

Alle pelsfargene skal også ha det som kalles for «urajiro», som er betegnelsen på dette hvite området med pels på snuten og kinnene, som går nedover brystet og under magen.

Pelsstell hos shiba

Til tross for sin tette pels er det ikke mye pelsstell med en shiba. Den har nemlig en pelsstruktur som gjør at den er selvrensende, og selv skitt og møkk faller av av seg selv når det tørker.

Mange opplever at de ikke trenger å drive pelsstell i det hele tatt, men om den er supergjørmete etter en tur kan det jo være greit å slenge den inn i dusjen en tur. Ellers er det ikke egentlig behov for å bade den.

Shiba har to årlige røyteperioder. I denne perioden må den børstes ofte, gjerne hver dag. Det er ikke krise om du ikke børster, men da vil det bli mye pels rundt i boligen din.

Shiba sin rasehistorie og utvikling

Shiba er trolig en av verdens eldste hunderaser, og vi vet derfor ganske lite om opphavet dens. Det regnes som den eldste av de japanske hunderasene, og har også blitt den desidert mest populære av disse, både i Japan og resten av verden.

På 1800- og 1900-tallet ble shibaen gjerne brukt som jakthund for småvilt og fugl. Gradvis ble jobben som varslerhund mer populær, for i små hus var det veldig kjekt med en hund som varsler om noe skjer, samtidig som hunden selv ikke tar mye plass.

I dag regner man med at det er over 9 millioner shibaer i Japan. På hundeutstillinger i Japan er det flere ganger bekreftet at godt over 1 000 ulike shibaer har stilt, så dette er en superpopulær rase i hjemlandet.

Shiba kom ikke til Skandinavia før i 1972, men har siden den tiden utviklet seg til å bli ganske så vanlige. Nå er det en relativt vanlig hund både i USA og Europa.

Spørsmål og svar om shiba