Raseprofil: Airedale terrier

Airedale terrier er den aller største terrieren, og kalles derfor også for kongeterrier. Denne aktive og energiske hunden elsker å leke, og blir gjerne med på lange fjellturer. Om du synes vanlige terriere blir for små kan en airedale terrier være den perfekte hunden for den, men den trenger en aktiv eier som er glad i å være utendørs.

Airedale terrier kort oppsummert

• En veldig positiv og glad hunderase.
• Vil alltid leke.
• Trenger en del mosjon.
• Bør få en del mental aktivisering.
• Fungerer godt som en familiehund.
• Allsidig brukshund.

Atferd og lynne hos airedale terrier

Airedale terrier er en aktiv og energisk hund som er en godt egnet familiehund for aktive familier som har mye tid til å være ute med hunden. Rasen er veldig glad i mennesker, og knytter sterke bånd til alle eirene sine. Den regne som en veldig god familiehund, og er som regel flink med barn.

Når den er sammen med barn vil den helst leke, selv om den også godtar kos. Noen synes de kan være litt røffe når de leker (også med barn), så den passer nok best for de som har barn i skolealder. I motsetning til mange andre hunderaser er airedale terrier veldig leken hele livet, og er nesten som en slags valp hele livet sitt. Få ting er bedre enn om du kaster en ball i hagen!

Man regner airedale terrier for å være en veldig sporty hund, og den trives best om den får mye mosjon. Dersom du liker å gå på fjellturer, overnatte ute i skogen eller bare være mye ute i naturen så kan en airedale terrier være helt perfekt for deg. Den tykke pelsen dens gjør den svært motstandsdyktig mot kulde, og den trives godt utendørs selv midt på vinteren.

Airedale terriere er positive hunder som oppfattes for å alltid være i godt humør. De er alltid med på litt lek, kos eller en tur, og har lett for å falle til ro i de fleste typer hjem. De kan være litt sta av seg, og bør ha en stabil eier som gjerne klarer å trene hunden med positive læremetoder.

Noen airedale terriere kan bli litt for reserverte mot fremmede, og uten nok trening kan de raskt utvikle seg til å bli hunder som bjeffer og sier ifra hver gang noen nærmer seg huset. Rasen har også tilbøyelighet for å bli dominante ovenfor andre hunder den møter. Det er derfor sterkt anbefalt å sosialisere rasen godt mot både andre hunder og andre mennesker mens den er valp og unghund. Da øker du sjansen for at den ikke utvikler negativ sosial atferd som voksen.

Til tross for at den kan være reserverte mot fremmede betyr det ikke at det er noen gneldrebikkje. Det er mange airedale terriere som nesten aldri bjeffer, men det krever litt innsats i oppdragelsen. Om du lar den få bjeffe vil den selvsagt gjøre det, men om du jobber med å forhindre det kan du få en hund som bjeffer veldig sjelden.

Det er også verdt å være klar over at airedale terrier har en del jaktinstinkter, selv om disse er mer dempet enn for 50 år siden. Den kan raskt se på nabokatten, smågnagere og småfugler som byttedyr, og vil ikke alltid høre etter om du ber den slutte å jage disse.

Mosjon av airedale terrier

Airedale terrier er en rase som trenger en god del mosjon, og hvis du skaffer deg en slik hund bør du være klar for å ut på lange turer uansett vær. Aller helst bør man prøve å få til 1,5 til 2 timer med mosjon om dagen fordelt ut over hele dagen. Man kan eventuelt bytte ut litt av turene med lek i hagen eller tilsvarende.

I tillegg til normal fysisk mosjon må man også gi hunden nok mental aktivisering. Airedale terrier er en rase som raskt kan kjede seg hvis den ikke får nok utfordringer i hverdagen, så mental aktivisering er minst like viktig som normal mosjon. Man kan gjerne kombinere disse to tingene ved å ta med godbiter for å drive aktivisering når man allerede er ute på tur, så får man slått to fluer i ett smekk.

Trening av airedale terrier

Airedale terrier er for det meste en lettlært hunderase som skjønner nye kommandoer og triks raskt. De færrste har problemer med normal hverdagslydighet, og så lenge du har en godbit og litt ros klar gjør den som regel det den får beskjed om.

Den ene store utfordringen mange møter på er at de kan være litt lite interessert i å gjenta samme kommando for mange ganger på rad. De synes rett og slett ofte at dette blir for kjedelig. Da kan man enten prøve å variere treningen mer, eller gå for flere korte treningsøkter fremfor noen få lange treningsøkter.

Bruksområder for airedale terrier

I dag er airedale terrier først og fremst en selskapshund og familiehund, selv om den kan brukes til hundesport hvis man ønsker det. Den vil neppe klare å konkurrere spesielt godt mot raser som border collie eller andre gjeterhunder i samme vektklasse som den, men det er ingenting i veien for å drive med hundesport på hobbybasis.

Man regner airedale terrier for å være en helt ypperlig turkamerat, og den tåler godt å bli med på skikkelige turer. Den kan fint bære kløv eller trekke. Airedale terrier har røtter som jakthund, men det er sjeldent den brukes til jakt i dag. Som en godkjent rase kan den selvsagt stilles ut hvis man ønsker det.

I noen land brukes airedale terrier som politihund, førerhunder og lavinehund, men det er nokså sjelden.

Helsen til airedale terrier

Airedale terrier er for det meste en veldig frisk og sunn hunderase som har få arvelige sykdommer. Men som med alle hunder er det jo noen ting man må følge litt med på.

Det kanskje vanligste problemet til airedale terrier er hofteleddsdysplasi (HD). Dette er en arvelig sykdom hvor lårbenet ikke passet helt til hoften, og kan være vondt for hunden. Det anbefales å kjøpe valper fra oppdrettere som har sjekket avlsdyrene for HD, så er det større sjanse for å få HD-frie valper.

Ellers er airedale terrier utsatt for våteksem og allergi, spesielt hvis man har vært litt lat med å nappe eller trimme pelsen.

Fysikken til airedale terrier

Airedale terrier er en mellomstor hunderase som har en mankehøyde som skal være mellom 58 og 61 cm for hanner, og et par centimeter lavere for tisper. Vekten hos en voksen hund kan ligge på alt fra 18 kg hos de minste tispene til rundt nærmere 30 kg for de tyngste hannhundene, men rundt 23 – 24 kg er vanligst for normale hanner.

En airedale terrier skal ha veldig høye bein, og ha en nesten kvadratisk kroppsfasong. Det mest unike er nok pelsen, og den halvlange og strie pels er noe for seg selv. Den har både en stri overpels og en normal, bløt underull. Pelsen er normalt svært værbestandig, og den klarer seg veldig godt ute i kaldt vær.

Airedale terrier sin pelsfarge er brun (tan), men nakken, oversiden av halen og ryggen er svart. Den er ikke godkjent i noen andre farger.

Pelsstell hos airedale terrier

Airedale terrier har en pels som må trimmes to til fire ganger i året, eller nappes omtrent hver 4. til 6. uke. Det kan være litt mye arbeid med trimmingen, men dette kan man gjøre hos en hundefrisør om ønskelig. Det er også oppdrettere og raseklubber som holder foredrag og gir råd om trimming av pels, siden dette er noe mange sliter med.

I tillegg bør man børste over hele hunden omtrent ukentlig. Sørg for at pelsen ikke knoter eller floker seg. Man kan også bade den etter behov, men det bør ikke bli for ofte – spesielt om man bruker hundesjampo.

Man skal aldri klippe pelsen til en airedale terrier. Da vil pelsen bli glatt og miste motstandsdyktigheten mot vann og smuss.

Airedale terrier sin rasehistorie og utvikling

Airedale terrier oppstå i Aire-området i Yorkshire i England, og originalt var rasen brukt som jakthund for skadedyr som vånd og oter. Rasen som vi kjenner den i dag ble utviklet på andre halvdel av 1800-tallet, og den ble godkjent som egen rase i 1886.

Under første verdenskrig var rasen populær som tjenestehund, og var brukt av både russiske, tyske og britiske styrker. Den var både brukt som rapporthund som kunne levere beskjeder, så vel som vakthund. Siden den gang er det mer sjeldent å se airedale terrier som tjenestehund, selv om den fortsatt brukes til dette i noen land.

Spørsmål og svar om airedale terrier