Short ulna syndrom er en arvelig sykdom hvor ett av hundens underarmsbein vokser for tregt. Friske hunder har to underarmsbein som vokser i samme takt, mens hunder med short ulna syndrom altså har ett av disse som vokser for tregt slik at det blir kortere enn det andre. Resultatet blir da et selve beinet blir bøyd.
Noen hunder plages veldig av short ulna syndrom, mens andre nesten ikke har kliniske problemer i det hele tatt. Dette avhenger jo stort av hvor stor lengdeforskjell det er på de to underarmsbeina dens. Det er likevel veldig ofte anbefalt å behandle short ulna syndrom med kirurgi, da risikoen for at det utvikler seg smerter eller halting ofte regnes som store. Det er kun unghunder og valper som kan opereres for å rette opp i short ulna syndrom, mens voksne hunder kun kan få smertelindrende behandling.
Det er ingen som er 100 % sikker på hvorfor noen hunder får short ulna syndrom, men det er trolig en arvelig, genetisk faktor som påvirker det, da man ser at valper fra samme foreldre har større utredelse hvis minst ett søsken har sykdommen.
Når det er sagt er short ulna syndrom en sjelden sykdom som ofte oppdages tidlig i hundens levetid, så det er heldigvis ikke noe som er vanlig.
Symptomer på short ulna syndrom hos hund
De fleste oppdager short ulna syndrom mens hunden ennå er valp, og den vanligste måten å oppdage det på er enten ved at hunden halter eller ved at man fysisk ser at det ene eller begge forbeina er skeive.
De vanligste symptomene på at hunden kan ha short ulna syndrom er:
- Halting. Spesielt etter lek eller fysisk mosjon.
- Hjulbent.
- Dårlig motorikk.
Ofte ser man halting hos hunder som har short ulna syndrom spesielt etter at de har brukt kroppen, mens de er friske og fine etter å ha hvilt. Så det er mer sjeldent at de er stive etter å ha sovet.
Dersom man ikke behandler short ulna syndrom kan man forvente permanente problemer for hunden etter hvert som den blir eldre. Det er normalt at voksne hunder med short ulna syndrom får stive ledd, halter eller har problemer med å bevege seg. Det er også helt normalt at disse har ganske sterke smerter, og må få smertestillende medisiner daglig.
Diagnostisering av short ulna syndrom
Når man tar med hunden til dyrlege ved mistanke om short ulna syndrom kan sykdommen påvises ved å ta røntgen av beinet til hunden. Da vil man tydelig se om det er ulik lengde på underarmsbeina.
Behandling av short ulna syndrom
Dersom man behandler short ulna syndrom mens hunden ennå er valp kan man opererer ved å fysisk kutte ned det ene underarmsbeinet i beinet dens. Dette vil ofte fungere veldig godt, men det er en nokså heftig og krevende operasjon som også har lang rehabiliteringstid.
For mange kan behandling av short ulna syndrom bli kostbart. Det dekkes i de fleste tilfeller av hundeforsikring. Noen ganger opererer man ett bein, men det er også vanlig å operere begge to samtidig.
Etter operasjonen kan man forvente mange uker med opptrening. Det er nokså vanlig å legge beina i gips, og i denne perioden må selvsagt hunden ta det med ro. Ofte anbefales bassengtrening når man skal trene hunden tilbake i form etter at gipsen tas av igjen.
Om hunden er fullvoksen er det ikke mulig å operere den for å rette opp i feilen, og som regel står valget mellom å gå på smertestillende medisiner livet ut, eller avlivning. Noen ganger er dessverre også avlivning den eneste muligheten, avhengig av hvor alvorlig plagen er.
Raser som er utsatt for å få short ulna syndrom
Alle hunderaser med korte bein har en viss risiko for short ulna syndrom, men spesielt utsatt er raser hvor det er bevisst avlet frem korte bein. Her snakker vi om raser som welsh corgi pembroke, welsh corgi cardigan, drever, basset hound, dachs, västgøtaspets og lignende.
Men også andre raser med korte bein kan få det, og sykdommen er oppdaget hos raser som:
- Lhasa apso.
- Bichon havanais.
- Bichon frisê.
- Stabijhoun.
Ellers kan alle dverghundraser få sykdommen.